Badstuen er ikke opprinnelig en helt finsk oppfinnelse, men i Finland har badstukulturen vært sterk siden Finland ble bebodd etter istiden. Historien til badstuen i Finland er dermed opptil
10 000 år gammel. Av denne grunn er badstuen sterkt forbundet med finsk kultur. Det er rundt tre millioner badstuer i Finland. Det er så mange badstuer at alle Finner får plass på badstubenker samtidig. 

De tidligste finske badstuene er fra steinalderen. De første badstuene var grop-badstuer. En grop ble gravd i bakken, og steiner ble plassert i bunnen av gropen. Steinene ble varmet opp, og gropen ble dekket med dyreskinn eller torv plassert på pinner som et telt. Vann ble kastet på steinene, og dampen fra steinene varmet opp teltet. Badstuen var lett å flytte og passet derfor utmerket til datidens mobile livsstil: fiske, jakt og samling. Dette er den ursprunglige versjonen av røyk badstu.

Etter hvert som livsstilen ble etablert på gårder med dyrking og husdyrhold, begynte også badstuer å etableres ett sted i tilknytning til bostedet.

I lang tid etter det ble badstu vanligvis bygget i en skråning i bakken, slik at det bare måtte bygges en vegg synlig i front.

Jernalderen førte med seg på den mer avanserte ferdigheten med å bygge med tømmerstokker. Etter en stund ble badstuen som en bygning mer vanlig. Badstuovnen var fortsatt en grop med steiner. Badstuen hadde imidlertid allerede benker og var også ventilert.

På slutten av 1700-tallet, ble det oppfunnet skorsteiner, som også endret badstuovnen som ellers sprette røyken inne i badstuen. Opprinnelig ble ovnene bygget av naturstein, og senere av murstein. Ovnen ble varmet opp én gang før man gikk inn i badstuen, da røyk og flammer fortsatt delvis kom inn i badstuen gjennom den steinbygde ovnen.

På 1920-tallet ble den første badstuovnen oppfunnet der bålet brant i sitt eget brennkammer og røyk kom ikke lenger inn i badstuen gjennom steinene. Varmen ble overført fra brennkammeret gjennom den tykke metallplaten til ovnens steiner. Badstuen ble varmet opp raskere på grunn av den nye ovnen og man kunne ta badstu også mens veden fortsatt brant i ovnen.

I tillegg til utebadstuer ble det etter hvert startet bygging av badstuer i tilknytning til låven og selve boligbygget. Dette var starten på badstuer i sin nåværende form, bygget inne i huset.

På 1930-tallet ble en elektrisk oppvarmet badstuovn oppfunnet. Fordelen var at det ikke var behov for å bygge en separat skorstein for ovnen. Badstuen kunne plasseres hvor som helst i huset. Elektriske badstuovner ble mer vanlig på 1970-tallet, og det ble også vanlig å bygge badstuer i leilighetsbygg. 

Gjennom historien har badstuer også hatt andre formål enn å vaske seg. I badstuen ble det laget mat, laget klær og tatt hånd om de syke. Selv på begynnelsen av 1900-tallet var badstuen et vanlig fødested. Nå er badstuen mest for avslapning.

Kilde: https://www.putkilahti.net/k130630f.php

https://wiki.aineetonkulttuuriperinto.fi/wiki/Saunominen